Foreldrestipend tilsvarer det du maksimalt kan få i stipend og lån med utgangspunkt i om du var fulltids- eller deltidsstudent før fødselen. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn i beregningen.
Det du kan få ekstra fordi du har barn å forsørge (forsørgerstipend), er også inkludert. Forskjellen fra vanlig støtte er at du i perioden med foreldrestipend får hele summen som stipend. Dersom du har fått utbetalt lån for perioden, blir dette gjort om til stipend når barnet er født.
Eksempel på hvor mye du kan få i foreldrestipend med ett barn
|
Vanlig videregående opplæring - fulltidsutdanning*
|
Per måned - ett barn
|
|
Ektefelle/samboer har brutto månedsinntekt under kr 27 540
|
kr 8 770
|
|
Ektefelle/samboer har brutto månedsinntekt høyere enn kr 27 540
|
kr 7 280 - kr 8 770
|
|
Enslig forsørger med overgangsstønad og minstebidrag
|
kr 1 380
|
* Utstyrsstipendet kommer i tillegg. Hvor mye utstyrsstipend du får, avhenger av hvilket utdanningsprogram du går på. Les mer om utstyrsstipend her.
|
Høyere og annen utdanning - fulltidsutdanning**
|
Per måned - ett barn
|
|
Ektefelle/samboer har person- og kapitalinntekt i 2012 under kr 328 087 per år***
|
kr 10 740
|
|
Ektefelle/samboer har person- og kapitalinntekt høyere enn kr 328 087
|
kr 9 250 - kr 10 740
|
|
Enslig forsørger m/overgangsstønad
|
kr 10 740
|
** Er du i deltidsutdanning, vil du få stipend i forhold til studiebelastningen din.
*** Grensen for person- og kapitalinntekt i 2013 er kr 341 210
Foreldrepenger fra Nav
Får du engangsstønad fra Nav, vil ikke dette påvirke støtten fra Lånekassen. Egne foreldrepenger fra Nav påvirker ikke retten til foreldrestipend, men hvis din ektefelle/samboer/partner mottar foreldrepenger fra Nav, har dette betydning for foreldrestipendet fra Lånekassen.