| Gebyr ved førstegangs betalingsvarsling, eFaktura: |
0 kroner |
| Gebyr ved førstegangs betalingsvarsling, ordinær papirfaktura: |
35 kroner |
| Gebyr ved andregangs betalingsvarsling (purring), papir- og eFaktura: |
280 kroner |
| Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsling (varsel om oppsigelse): |
490 kroner |
| Dersom lånet går til tvangsinnkreving, vil det påløpe ytterligere omkostninger som låntakeren må betale. |
Du kan unngå gebyrene
Bruker du eFaktura, slipper du gebyr på de ordinære terminvarslene. Du sparer kr 35 per termin, dvs. inntil kr 140 per år.
I utgangspunktet må alle som får vanlig regning i posten betale gebyret på kr 35 som vi legger til gjelden din når vi skriver ut terminvarsel. Dersom terminbeløpet er registrert når vi skriver ut varsel, vil vi ikke belaste deg dette gebyret, selv om du får terminvarselet i posten. Så lenge varselet (giroen) er til "frivillig" bruk, skal du ikke ha gebyr.
Det blir ikke belastet gebyr når du bestiller giroer for ekstra innbetaling.
Det blir ikke belastet purregebyr hvis du har sendt søknad om betalingsutsettelse innen forfallsdato, og det ikke er tidligere forfalte beløp med på regningen.
Hvorfor Lånekassen tar gebyrer
Lån i Lånekassen er gitt uten sikkerhet. Dette er en forutsetning for å oppnå Lånekassens mål, nemlig lik rett til utdanning. Fyller du vilkårene for lån, skal du få det "på ditt ærlige ansikt", ikke fordi noen kan stille sikkerhet for deg. Den strenge gebyrpolitikken er et virkemiddel for å få pengene inn igjen, slik at staten ikke taper penger.
Gebyrene for purring og varsel om oppsigelse er høyere enn i private banker. Lånekassen har fått unntak fra loven som begrenser gebyrene i privatbanker.