Forslag til statsbudsjett 2020

Sist oppdatert: 07.10.2019
I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020, som skal behandles og eventuelt vedtas i desember. Her finner du forslagene som angår Lånekassen.

Tildeling  

Økning i støttesatser
Alle støttesatser er foreslått økt med 1,9 prosent.  
Fullføring av ordningen med 11 måneders støtte
Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 fram en plan for opptrapping av studiestøtten for fulltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det ble lagt opp til at studiestøtten skulle økes med en fjerdedel av månedlig basisstøtte i hvert av årene 2017 til 2020. Regjeringen foreslår at studentene våren 2020 får utvidet støtteperioden med ytterligere én uke slik at studentene får støtte i 11 måneder i undervisningsåret 2019–20. Vi tildeler allerede ekstra støtte våren 2020 tilsvarende en måned med basisstøtte, men denne tildelingen gjør vi med forbehold om Stortingets bevilgning i vedtatt statsbudsjett for 2020.  
Ikke lenger krav om minst 50 prosent studiebelastning og støtte ut fra reell studiebelastning  
Etter gjeldende regler må en søker ha en studiebelastning på minst 50 prosent for å ha rett til støtte.  Deltidsstudenter får enten 50, 67 eller 75 prosent av støttebeløpet til en fulltidsutdanning. Regjeringen ønsker å stimulere flere til læring gjennom livet og å legge bedre til rette for at arbeidstakere skal kunne kombinere full jobb og utdanning på deltid. Departementet foreslår derfor å avvikle kravet om minst 50 prosent studiebelastning og å fjerne den trinnvise ordningen med tildeling av støtte til deltidsutdanning. Fra høsten 2020 vil søkere som tar utdanning i Norge kunne få støtte ut fra den reelle studiebelastningen som de har.   
Tilleggslån til søkere over 30 år og til søkere over 18 år som forsørger barn under 16 år 
Departementet ønsker å bedre finansieringsmulighetene for søkere som er over 30 år og foreslår derfor å innføre en ordning med tilleggslån til livsopphold. Søkere som er over 30 år og som tar  høyere utdanning eller fagskoleutdanning, vil kunne få et tilleggslån på inntil 100 000 kr per undervisningsår. Søkere som er over 30 år og som tar videregående opplæring, vil kunne få et tilleggslån på inntil 50 000 kr per undervisningsår. 
Det vil bli satt en grense på hvor mye en søker kan få i tilleggslån: 200 000 kr. Det vil bli satt en egen grense for tilleggslån til videregående opplæring: 100 000 kr. Innenfor disse grensene vil søkeren selv kunne velge hvor mye lån han eller hun ønsker hvert undervisningsår.  
Departementet foreslår også å innføre et tilleggslån for søkere over 18 år som forsørger barn under 16 år og som tar annen utdanning enn grunnskoleopplæring for voksne. Søkerne kan få inntil 50 000 kr i tilleggslån per undervisningsår. Dette lånet kan ikke kombineres med tilleggslånet for søkere som er over 30 år.  
Tilleggslånene kan gjøres om til sykestipend, men ikke andre stipend.  
Heving av aldersgrensen for når lån kan bli redusert og for når lånet må betales tilbake  
Dersom en søker blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal lånet reduseres slik at gjelden kan betales tilbake før søkeren fyller 65 år. Departementet foreslår å heve aldersgrensen for når lån skal  reduseres fra 45 til 50 år. De foreslår også å heve aldersgrensen for når lånet må betales tilbake fra 65 til 70 år. Årsaken til forslaget er levealdersutviklingen og et antatt framtidig behov for videreutdanning i relativt høy alder. 
Foreldrestipend til personer som er i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet  
Søkere som får barn mens de tar utdanning, kan ha rett til foreldrestipend i inntil 49 uker. De har likevel bare rett til foreldrestipend så lenge de er i utdanning og har rett til støtte. Departementet foreslår å innføre en ordning med rett til foreldrestipend for søkere som får barn innen sju måneder etter at de har fullført en grad i høyere utdanning eller fagskoleutdanning, og som ikke lenger er i utdanning. Forslaget innebærer at også personer som får barn mindre enn 46 uker før de fullfører en grad, vil ha rett til foreldrestipend i inntil 49 uker selv om de slutter i utdanningen etter at graden er fullført.    
Bedre samsvar mellom elevenes utgifter til individuelt utstyr og Lånekassens satser for utstyrsstipend    
Det er betydelige forskjeller i utgifter til individuelt utstyr for elever med rett til videregående opplæring. Det er variasjoner både mellom ulike utdanningsprogrammer, men også mellom ulike programområder innenfor ett og samme utdanningsprogram. Departementet ønsker et bedre samsvar mellom elevenes utgifter til individuelt utstyr og satsen på utstyrsstipendet. De ønsker å øke stipendsatsen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene der utgiftene til individuelt utstyr er høyest. De ønsker også å tilpasse stipendordningen til ny tilbudsstruktur i videregående opplæring fra og med høsten 2020. For å øke treffsikkerheten til ordningen foreslår departementet å øke antall ulike satser for utstyrsstipend fra tre til fire og å endre gjeldende ordning slik at den får en fordeling av utdanningsprogrammer og programområder som er i tråd med ny tilbudsstruktur i videregående opplæring.
 
Avvikling av særregler ved fravær og permisjon
En søker som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan i dag miste retten til støtte. Departementet foreslår at denne ordningen ikke videreføres. Det betyr at søkere med fravær på mer enn 20 skoledager per semester, vil beholde retten til støtte og at lærestedene ikke lenger trenger å rapportere inn fravær. 
En søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, har ikke rett til støtte i permisjonstiden. Departementet foreslår avvikling også av denne ordningen. De mener at både denne ordningen og ordningen med innrapportering av fravær er vanskelige å praktisere på en konsekvent og rettferdig måte, blant annet på grunn av ulik rapporteringspraksis hos lærestedene. De mener også at ordningene er overflødige. Avbrudd i utdanningen skal fortsatt meldes inn. Søkerne har dessuten selv en egen plikt til å melde inn endringer.  
Avvikling av motregning som hovedregel når en søker har mottatt støtte som han eller hun ikke har rett til 
Etter gjeldende regler kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling hvis en søker har fått støtte som han eller hun ikke har rett til. Hvis søkeren ikke betaler tilbake støtten han ikke har rett til, kan Lånekassen trekke aktuelt beløp fra framtidige tildelinger av støtte, såkalt motregning. Departementet foreslår å avvikle gjeldende ordning med motregning. De mener at den er uheldig og at hovedregelen bør være slik at uberettiget mottatt støtte ikke blir krevd tilbakebetalt, men at den blir lagt til søkerens utdanningsgjeld.  
Fjerning av særskilte opptakskrav for utdanning i utlandet
Etter gjeldende regler stiller Lånekassen særskilte opptakskrav ved vurdering av støtterett til søkere over 25 år som har fått opptak til medisin-, odontologi- eller veterinærutdanning i utlandet på grunnlag av realkompetanse. Vi stiller de samme opptakskravene som ved opptak til tilsvarende utdanning i Norge. Departementet ser ingen tungtveiende grunner til at denne ordningen skal opprettholdes. De foreslår derfor å fjerne ordningen med særskilte opptakskrav for nevnte søkergrupper.   
Tilbakebetaling 
Endring av tidspunkt for rentebelastning av utdanningslån
Etter gjeldende regler blir utdanningslån rentebelastet fra det første månedsskifte etter at låntakeren ikke lenger får støtte. Departementet foreslår å endre tidspunktet for rentebelastningen av utdanningslån til første dag etter at låntakeren ikke lenger får støtte. 

Økning i støttesatser

Alle støttesatser er foreslått økt med 1,9 prosent.  

Fullføring av ordningen med 11 måneders støtte

Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 fram en plan for opptrapping av studiestøtten for fulltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det ble lagt opp til at studiestøtten skulle økes med en fjerdedel av månedlig basisstøtte i hvert av årene 2017 til 2020. Regjeringen foreslår at studentene våren 2020 får utvidet støtteperioden med ytterligere én uke slik at studentene får støtte i 11 måneder i undervisningsåret 2019–20. Vi tildeler allerede ekstra støtte våren 2020 tilsvarende en måned med basisstøtte, men denne tildelingen gjør vi med forbehold om Stortingets bevilgning i vedtatt statsbudsjett for 2020.  

Ikke lenger krav om minst 50 prosent studiebelastning og støtte ut fra reell studiebelastning  

Etter gjeldende regler må en søker ha en studiebelastning på minst 50 prosent for å ha rett til støtte. Deltidsstudenter får enten 50, 67 eller 75 prosent av støttebeløpet til en fulltidsutdanning. Regjeringen ønsker å stimulere flere til læring gjennom livet og å legge bedre til rette for at arbeidstakere skal kunne kombinere full jobb og utdanning på deltid. Departementet foreslår derfor å avvikle kravet om minst 50 prosent studiebelastning og å fjerne den trinnvise ordningen med tildeling av støtte til deltidsutdanning. Fra høsten 2020 vil søkere som tar utdanning i Norge kunne få støtte ut fra den reelle studiebelastningen som de har.  

Tilleggslån til søkere over 30 år og til søkere over 18 år som forsørger barn under 16 år 

Departementet ønsker å bedre finansieringsmulighetene for søkere som er over 30 år og foreslår derfor å innføre en ordning med tilleggslån til livsopphold. Søkere som er over 30 år og som tar  høyere utdanning eller fagskoleutdanning, vil kunne få et tilleggslån på inntil 100 000 kr per undervisningsår. Søkere som er over 30 år og som tar videregående opplæring, vil kunne få et tilleggslån på inntil 50 000 kr per undervisningsår. 

Det vil bli satt en grense på hvor mye en søker kan få i tilleggslån: 200 000 kr. Det vil bli satt en egen grense for tilleggslån til videregående opplæring: 100 000 kr. Innenfor disse grensene vil søkeren selv kunne velge hvor mye lån han eller hun ønsker hvert undervisningsår.  

Departementet foreslår også å innføre et tilleggslån for søkere over 18 år som forsørger barn under 16 år og som tar annen utdanning enn grunnskoleopplæring for voksne. Søkerne kan få inntil 50 000 kr i tilleggslån per undervisningsår. Dette lånet kan ikke kombineres med tilleggslånet for søkere som er over 30 år.  

Tilleggslånene kan gjøres om til sykestipend, men ikke andre stipend.  

Heving av aldersgrensen for når lån kan bli redusert og for når lånet må betales tilbake  

Dersom en søker blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal lånet reduseres slik at gjelden kan betales tilbake før søkeren fyller 65 år. Departementet foreslår å heve aldersgrensen for når lån skal  reduseres fra 45 til 50 år. De foreslår også å heve aldersgrensen for når lånet må betales tilbake fra 65 til 70 år. Årsaken til forslaget er levealdersutviklingen og et antatt framtidig behov for videreutdanning i relativt høy alder. 

Foreldrestipend til personer som er i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet  

Søkere som får barn mens de tar utdanning, kan ha rett til foreldrestipend i inntil 49 uker. De har likevel bare rett til foreldrestipend så lenge de er i utdanning og har rett til støtte. Departementet foreslår å innføre en ordning med rett til foreldrestipend for søkere som får barn innen sju måneder etter at de har fullført en grad i høyere utdanning eller fagskoleutdanning, og som ikke lenger er i utdanning. Forslaget innebærer at også personer som får barn mindre enn 46 uker før de fullfører en grad, vil ha rett til foreldrestipend i inntil 49 uker selv om de slutter i utdanningen etter at graden er fullført.    

Bedre samsvar mellom elevenes utgifter til individuelt utstyr og Lånekassens satser for utstyrsstipend   

Det er betydelige forskjeller i utgifter til individuelt utstyr for elever med rett til videregående opplæring. Det er variasjoner både mellom ulike utdanningsprogrammer, men også mellom ulike programområder innenfor ett og samme utdanningsprogram. Departementet ønsker et bedre samsvar mellom elevenes utgifter til individuelt utstyr og satsen på utstyrsstipendet. De ønsker å øke stipendsatsen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene der utgiftene til individuelt utstyr er høyest. De ønsker også å tilpasse stipendordningen til ny tilbudsstruktur i videregående opplæring fra og med høsten 2020. For å øke treffsikkerheten til ordningen foreslår departementet å øke antall ulike satser for utstyrsstipend fra tre til fire og å endre gjeldende ordning slik at den får en fordeling av utdanningsprogrammer og programområder som er i tråd med ny tilbudsstruktur i videregående opplæring.

Avvikling av særregler ved fravær og permisjon

En søker som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan i dag miste retten til støtte. Departementet foreslår at denne ordningen ikke videreføres. Det betyr at søkere med fravær på mer enn 20 skoledager per semester, vil beholde retten til støtte og at lærestedene ikke lenger trenger å rapportere inn fravær. 

En søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, har ikke rett til støtte i permisjonstiden. Departementet foreslår avvikling også av denne ordningen. De mener at både denne ordningen og ordningen med innrapportering av fravær er vanskelige å praktisere på en konsekvent og rettferdig måte, blant annet på grunn av ulik rapporteringspraksis hos lærestedene. De mener også at ordningene er overflødige. Avbrudd i utdanningen skal fortsatt meldes inn. Søkerne har dessuten selv en egen plikt til å melde inn endringer.  

Avvikling av motregning som hovedregel når en søker har mottatt støtte som han eller hun ikke har rett til 

Etter gjeldende regler kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling hvis en søker har fått støtte som han eller hun ikke har rett til. Hvis søkeren ikke betaler tilbake støtten han ikke har rett til, kan Lånekassen trekke aktuelt beløp fra framtidige tildelinger av støtte, såkalt motregning. Departementet foreslår å avvikle gjeldende ordning med motregning. De mener at den er uheldig og at hovedregelen bør være slik at uberettiget mottatt støtte ikke blir krevd tilbakebetalt, men at den blir lagt til søkerens utdanningsgjeld.  

Fjerning av særskilte opptakskrav for utdanning i utlandet

Etter gjeldende regler stiller Lånekassen særskilte opptakskrav ved vurdering av støtterett til søkere over 25 år som har fått opptak til medisin-, odontologi- eller veterinærutdanning i utlandet på grunnlag av realkompetanse. Vi stiller de samme opptakskravene som ved opptak til tilsvarende utdanning i Norge. Departementet ser ingen tungtveiende grunner til at denne ordningen skal opprettholdes. De foreslår derfor å fjerne ordningen med særskilte opptakskrav for nevnte søkergrupper.  

Tilbakebetaling 

Endring av tidspunkt for rentebelastning av utdanningslån

Etter gjeldende regler blir utdanningslån rentebelastet fra det første månedsskifte etter at låntakeren ikke lenger får støtte. Departementet foreslår å endre tidspunktet for rentebelastningen av utdanningslån til første dag etter at låntakeren ikke lenger får støtte.