Forslaget skal behandles i Stortinget, og blir eventuelt vedtatt i desember. Hvis budsjettet blir vedtatt, vil de fleste endringene gjelde fra og med studieåret 2023-2024.
Elever på yrkesfag kan få høyere utstyrsstipend
Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke utgifter til nødvendig utstyr for elever i videregående opplæring. Hvor mye elevene får i utstyrsstipend, er avhengig av hvilket utdanningsprogram de tar.
Regjeringen foreslår å øke utstyrsstipendet for elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer, for å sikre at stipendet dekker de faktiske utgiftene elevene har. Forslaget innebærer å øke fra dagens fire satser til fem. Noen av utdanningsprogrammene blir dermed flyttet til en høyere sats. Noen av satsene for utstyrsstipend blir justert opp med 25 prosent.
Borteboerstipendet til elever på videregående økes
Elever med ungdomsrett til videregående opplæring kan ha rett til borteboerstipend hvis de ikke bor sammen med foreldrene. Geografi eller privatøkonomi skal ikke hindre elever i å ta den videregående opplæringen de vil. Regjeringen foreslår derfor å øke borteboerstipendet.
Forslaget betyr at elever som får borteboerstipend, kan få 660 kr mer å rutte med i måneden. Stipendet øker fra 4 979 kr per måned i dette studieåret til 5 639 kr per måned i studieåret 2023–2024.
Redusert stipendandel til dekning av skolepenger for studenter utenfor Norden
Studenter som tar utdanning i land utenfor Norden, har rett til lån og stipend som skal dekke skolepenger. Av de første 72 729 kr de betaler i skolepenger, blir en del av støtten gitt som stipend og resten som lån.
Studenter som tar en bachelorutdanning, et lengre språkkurs eller fagskoleutdanning og elever som tar yrkesfaglig videregående opplæring, får 50 prosent som stipend.
Studenter som tar en masterutdanning, ph.d.-utdanning eller utveksling som en del av en universitets- og høgskoleutdanning, får 70 prosent som stipend.
Regjeringen foreslår å redusere andelen stipend til dekning av skolepenger til 40 prosent for alle elever og studenter fra og med studieåret 2023–2024. Forslaget endrer ikke hvor mye studenter og elever får utbetalt i støtte til skolepenger, men fører til at de får høyere gjeld etter endt utdanning.
Sletting av gjeld i tiltakssonen for låntakere i Finnmark og Nord-Troms
Låntakere som har vært bosatt og yrkesaktive i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms i 12 måneder (opptjeningsperiode), kan i dag få slettet ti prosent av gjelden sin årlig. Man kan få slettet maksimalt 25 000 kr i året. Regjeringen foreslår å øke prosenten som kan slettes fra ti til 20 prosent, og at maksimumsbeløpet økes til 30 000 kroner.
Regjeringen foreslår også å videreføre ordningen med å slette gjeld for kvalifiserte lærere som arbeider i grunnskolen i tiltakssonen. Ordningen innebærer at man kan få slettet et ekstra beløp på inntil 20 000 kr av gjelden hvert år.
Satsene for lån og stipend blir justert
Regjeringen foreslår at alle satsene for utdanningsstøtte i studieåret 2023–2024 blir justert med 2,8 prosent.