10 ting du må vite om tilbakebetaling av studielån

Publisert 24.01.2024
Denne uken får 52 000 kunder sin første regning fra Lånekassen. Her er 10 ting du må vite om nedbetaling av studielån. 
  1. Du får din første regning når du ikke lenger får studielån til fulltidsstudier. Regningen kommer cirka syv måneder etter den siste perioden du fikk støtte. Nedbetalingen starter også hvis du går over til å studere deltid eller tar et friår. Når du får regning fra Lånekassen, må du enten betale den eller be om betalingsutsettelse. Dette gjelder selv om du venter på å få deler av lånet gjort om til stipend.

  2. Du får regning hver måned. Det lønner seg å velge avtalegiro, så trekkes du automatisk på forfallsdato. De som har avtalegiro, får sjeldnere purringer.

  3. I underkant av 800 000 nordmenn betaler tilbake på studielånet. Gjennomsnittsgjeld for de som avsluttet høyere utdanning i 2023, var 427 000 kroner. Med flytende rente, som fra 1. mars er 5,032 prosent, gir det et terminbeløp på 2 960 kroner.

  4. Standard nedbetalingstid er vanligvis 20 år. Du kan selv endre nedbetalingstid på lanekassen.no dersom du ønsker å betale ned raskere. Der kan du også velge om du vil ha forfallsdato 5., 15. eller 25. hver måned.

  5. Alle får automatisk flytende rente på studielånet. Rentene i Lånekassen fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng som gir Lånekassens renter. Flytende rente fra 1. mars vil være 5,032 prosent. Seks ganger i året kan du søke om fastrente. Det innebærer at du binder deg til en forhåndsbestemt rentesats for tre, fem eller 10 år. 

  6. Alle som betaler tilbake på studielånet, kan utsette regningen 36 ganger uten å oppgi grunn. I fjor benyttet én av fire kunder seg av muligheten til å utsette én eller flere betalinger. Når du utsetter betalingen, er det viktig å huske at de vanlige rentene forsetter å påløpe, og at nedbetalingstiden blir utvidet tilsvarende den varigheten du ber om utsettelse. Hvis du er ny tilbakebetalingskunde med gjennomsnittslån (427 000 kroner) og velger å utsette de seks første regningene, vil terminbeløpet øke fra 2 960 kroner til 3 029 kroner med renten som gjelder fra mars. Det er en økning på 75 kroner i måneden, eller cirka 17 500 kroner over hele nedbetalingstiden.

  7. Dersom du har tatt lærerutdanning, jobber som lege i utvalgte kommuner eller hvis du bor og jobber i Finnmark eller Nord-Troms, kan du få slettet deler av studielånet. Det er også mulig å få slettet gjeld dersom du blir ufør. Les mer om de ulike ordningene på lanekassen.no

  8. Hvis du har lav inntekt, kan du ha rett til å få slettet renter på lånet og utsatt betalingene for en periode. Arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og sykdom er eksempler på situasjoner som kan gi rett til sletting av renter. Hvis du er fulltidsstudent med rett til stipend og lån fra Lånekassen, kan du også få slettet renter for perioden du studerer.

  9. Kunder som ikke betaler regningene og heller ikke søker om utsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det innebærer at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso.

  10. De aller fleste klarer å betjene studielånet sitt. Selv om antall purringer har økt noe de siste årene, er det en veldig liten andel, under én prosent, som får lånet sitt varig oppsagt.