Forslag til statsbudsjettet 2024 som påvirker kunder i Lånekassen

Publisert: 06.10.2023
Fredag 6. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Her kan du lese om forslagene som er viktige for kunder i Lånekassen.

Forslaget skal behandles i Stortinget, og blir eventuelt vedtatt i desember. Hvis budsjettet blir vedtatt, vil de fleste endringene gjelde fra og med studieåret 2024-2025.

Lavere aldersgrense for lån og stipend til videregående opplæring

Våren 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov som har virkning fra skoleåret 2024–2025. Et av målene med den nye loven er at flere enn i dag skal fullføre videregående opplæring.

I dag får elever i vanlig videregående opplæring primært utdanningsstøtte i form av stipend, mens studenter i høyere utdanning primært kan søke om lån. Det betyr blant annet at de som fullfører videregående opplæring før de fyller 25 år, kun kan søke om stipend. Fra studieåret 2024-2025, vil de som skal fullføre videregående opplæring fra de har fylt 21 år, kunne søke om stipend og lån etter de samme reglene som studenter i høyere utdanning.

Elever på videregående kan få mer i utstyrsstipend

Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke utgifter til nødvendig utstyr for elever i videregående opplæring. Hvor mye elevene får i utstyrsstipend kommer an på hvilket utdanningsprogram de tar.

Regjeringen foreslår å øke satsene for utstyrsstipend med 9,5 prosent utover forventet prisvekst i 2024. Hvis forslaget går gjennom, betyr det at for eksempel elever som tar idrettsfag vil få en økning på 675 kroner, elever som tar elektro og datateknologi vil få en økning på 497 kroner, og bygg- og anleggsteknikk vil få en økning på 843 kroner.

Borteboerstipendet kan øke med ti prosent

Borteboerstipendet skal bidra til å dekke boutgifter når en elev må flytte hjemmefra for å ta videregående opplæring.

Regjeringen foreslår å øke satsen for borteboerstipendet med ti prosent utover forventet prisvekst i 2024. Dette betyr at stipendet vil øke fra 5 848 til 6 677 hver måned.

Krav om å begynne på en gradsutdanning i utlandet etter lengre språkkurs

Studenter som planlegger å studere i et ikke-engelskspråklig land utenfor Skandinavia, kan få lån og stipend til et språkkurs i inntil to semestre. Støtten blir utbetalt som lån, men inntil 40 prosent av lånet kan bli gjort om til stipend hvis studenten består språkkurset.

Fram til studieåret 2017-2018 var det et krav om at studenten måtte begynne på en gradsutdanning i utlandet etter fullført språkkurs, for å få deler av lånet gjort om til stipend. Regjeringen foreslår å gjeninnføre dette kravet, for å få flere studenter til å fullføre en grad i utlandet.

Utvidelse i stipend til studenter i utvalgte land

For studieåret 2022-2023 ble det opprettet et nytt rekrutteringsstipend til utvekslingsstudenter. I studieåret 2023-2024 er stipendet på 2 675 kroner per måned, og kan gis i inntil ti måneder til studenter på utvekslingsopphold i Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea og Sør-Afrika. Russland var opprinnelig et av landene stipendet gjaldt for, men på grunn av krigen har det ikke blitt gitt studiestøtte til studieopphold i Russland de to siste studieårene.

Regjeringen foreslår å utvide stipendet til å også gjelde studenter som ønsker å ta en hel grad i utlandet, for å motivere flere til å studere i et av de prioriterte samarbeidslandene. Forslaget går i tillegg ut på å øke stipendet med 1 500 kroner. Stipendet vil da være på 4 277 kroner i måneden, uten å bli behovsprøvd. Stipendet kommer i tillegg til den vanlige studiestøtten.

Lån og stipend til deltidsutdanning i sørsamisk i utlandet

Det er ønskelig at flere skal studere sørsamisk for å ivareta språket. Utdanning i sørsamisk blir tilbudt som deltidsutdanning i Norge og Sverige. For å få lån og stipend til utdanning i utlandet, må utdanningen være på fulltid. Det er foreslått å gjøre unntak for kravet til fulltidsutdanning for sørsamisk språkutdanning, slik at studenter som tar deltidsutdanning i sørsamisk i utlandet, kan få lån og stipend.

Lån for voksne som tar kortere utdanninger

Korte videreutdanninger gir ikke rett til lån og stipend i dag. Kunnskapsdepartementet vil utvide utdanningsstøtteordningene fra våren 2025 ved at voksne studenter som tar kortere utdanningstilbud tilpasset voksne i arbeid, kan få et lån uten stipenddel, med løpende rente. Størrelsen på lånet vil være avhengig av omfanget av utdanningen i studiepoeng, og ikke av hvor lang tid studenten bruker på utdanningen.

Lån og stipend ved forsinkelse for studenter som har betalt ned gjeld

I dag må studenter som er mer enn 60 studiepoeng forsinket fra tidligere utdanning, hente inn forsinkelse utover dette for å kunne få mer lån og stipend. Det kan gjøres unntak hvis forsinkelsen er på grunn av spesielle årsaker, som sykdom eller fødsel. Om studenten har nedbetalt gjelden, er ikke med i en slik vurdering i dag.

Siden kravet om at studenten ikke kan være for mye forsinket blant annet er begrunnet med at studenten ikke skal få for høy gjeld, er det foreslått at studenter som har betalt ned tidligere studiegjeld, kan få lån og stipend uten å måtte hente inn forsinkelse.

Innføre rett til lån og stipend for utdanning som blir tilbudt fra NAV

Høsten 2021 ble ordningene for lån og stipend endret, slik at deltakere i program som «Menn i helse» kunne få lån og stipend i perioder der de ikke fikk livsoppholdsytelser fra Nav samtidig. I 2022 vedtok Stortinget at annen spesielt tilrettelagt utdanning for brukere hos Nav også kan gi rett til lån og stipend fra Lånekassen. Denne endringen trer i kraft fra høsten 2024, og gjelder voksne som tar videregående opplæring.

Sletting av gjeld for lærere med studier i samisk og kvensk

Lærere som har tatt minst 60 studiepoeng i kvensk eller samisk språk som en del av samisk grunnskolelærerutdanning, samisk barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning, kan få slettet inntil kr 50 000 kroner av gjelden. Ordningen gjelder også for lærere som tar minst 60 studiepoeng i kvensk eller samisk språk i tillegg til praktisk-pedagogisk utdanning og barnehagelærerutdanning.

Som et virkemiddel for at flere tar samisk eller kvensk språk i tillegg til en lærerutdanning, foreslår regjeringen å utvide ordningen. De som tar lektorutdanning for trinn 8–13, en av grunnskolelærerutdanningene og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, får samme rett til å få slettet gjeld også når studiepoengene i kvensk eller et samisk språk er tatt i tillegg til profesjonsutdanningen.

Sletting av gjeld for lærere med fullført lærerutdanning i praktiske og estetiske fag

I 2018 ble det opprettet en ordning for sletting av gjeld for lærere som har fullført grunnskolelærer- eller lektorutdanning på normert tid og jobbet som lærer i en opptjeningsperiode. Dette skjedde i forbindelse med opprettelsen av den femårige grunnskolelærerutdanningen. Siden dette har det blitt opprettet en femårig integrert lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (LUPE), som erstatter den treårige faglærerutdanningen. Siden denne lærerutdanningen er blitt en femårig utdanning, vil den også omfattes av denne ordningen for sletting av gjeld.

Satsene for lån og stipend blir justert

Regjeringen foreslår at alle satsene for utdanningsstøtte i studieåret 2024–2025 blir justert med 3,8 prosent. Unntakene er utstyrsstipendet, som økes med 9,5 prosent, og borteboerstipendet, som økes med 10 prosent.

På side 214-232 i dette dokumentet finner du alle forslagene i statsbudsjettet som omhandler Lånekassen (PDF, regjeringen.no).